En sommerkveld.

Det knitrer i bålet, vinden som stryker seg over bladene på trærne og sola som titter frem mellom greinene. Sommeren er her. Det er stille og fredelig. Alene sitter jeg her med en bok, som tar meg med helt til Paris. En fin bok som forteller meg at ensomhet ikke gjør noen sterke, og at man er mindre alene sammen. En bok bestående av så utrolig mange fine ord! 

Sommeren er så fin. Sola får meg til å smile når jeg har mest lyst til å gråte. Varmen drar meg utendørs, slik at jeg kan få oppleve verden.  Bare ved å sitte i min egen hage får jeg sett og hørt så utrolig mye. En fugl som flyr forsiktig fra tre til tre. Kanskje er fuglen på vei til sin første forelskelse? Eller kanskje til barna sine? Eller kanskje fuglen rett og slett er redd for det ukjente?
En liten gutt går også forbi, gir meg et lite blikk, et blikk som viser livsglede. En liten gutt som har så mye foran seg. Håp! Gutten løper videre, mot det ukjente!

 

Et bål døde nettopp ut, vinden ble sterkere og sola forsvant ned i horisonten. En sommerkveld som for noen timer siden var ny har nå blitt gammel, og en ny dag venter i køen for å besøke oss!




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits